Mauritzen presenterte nylig foreløpige funn fra iAOOS for den politiske delen av Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø.

Og prosjektlederen, oseanograf Cecilie Mauritzen fra Meteorologisk Institutt, skapte ingen tvil:

- Menneskelig påvirkning av klima er stor. Nå er det vist at også havisen i Arktis påvirkes av menneskelig aktivitet, sa hun med klar politisk adresse.

Klare fakta

Og det er alarmerende dokumentasjon som legges fram.

- Polarårets internasjonale innsats har gjort forskerne i stand til å dokumentere våre påstander med klare fakta. Den menneskeskapte endringen av atmosfæren og de store utslippene av CO2 skaper endringer i Arktis som vi nå kan dokumentere med klare målinger. I et av de største overnasjonale forskningsprosjekter som noensinne er gjennomført, ser vi alarmerende endringer i polare strøk.

- Det vi med all tydelighet ser ved slutten av Det internasjonale polaråret, er at de klimamodellene fra FNs klimapanel som er best, er de som forutså de aller største endringene. De forsiktige og moderate antagelsene er fjernt fra virkeligheten. Så vi trenger mer forskning, og enda bedre modeller. Forandringene i polare strøk er langt større enn forskerne har forutsett. 2007 var året med minimal isutbredelse i Arktis, sist vinter smeltet det ikke fullt så mye. Men mer enn nok til at forskerne bekymrer seg, og roper et klart varsku til klodens politikere og beslutningstakere, sa Mauritzen.

Isen blir tynnere

- Det er ikke bare havisens utbredelse som endrer seg, men også istykkelsen. Vi ønsker mer fokus på isens tykkelse, sier Mauritzen, for isens tykkelse er viktig for klimaet. Vi ser at tynnere havis er med på å skape høyere temperaturer i atmosfæren fordi det stiger mer varme opp fra havet.

Sommeren 2007 ble rekordår for nedsmelting på grunn av to faktorer: Kraftig vind blåste isen i en retning, sammen med høy sommertemperatur. Året etter, 2008, var sommeren i Arktis mye kaldere. Men istykkelsen var blitt så redusert at også den faktoren hadde stor påvirkning. De siste fire årene har vært rekordår når det gjelder nedsmelting og utbredelse av havis i Arktis.

- Endres tykkelsen på isen, endres også temperaturen i Arktis. Det vi ser er at istykkelsen har en betydning vi tidligere ikke var klar over.

Temperatur og styrke på havstrømmene har vært aktivt studert, og det Internasjonale polaråret ( IPY) har vært viktig for innsamling av data. Ikke minst har den flernasjonale interessen og innsatsen vært betydelig. Flere nasjoner og flere målinger er samlet i en av de største internasjonale forskningsdugnader noensinne.

- I løpet av IPY har vi blant annet satt ned mange målestasjoner på isen og latt dem drive avgårde. Da fungerer isen som et sakte drivende skip. Sattelitene tar ned måledata og vi kan se hastigheten på isdriften.

Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan varmen i havet endrer seg. Vi trenger mer informasjon, for situasjonen forandrer seg mye hurtigere enn vi forutså. Ett mål for IPY er at 3 dagers værvarsel i framtida skal være like sikkert som 2 dagersvarslet er i dag. Samtidig er det et mål for IPY og forbedre dagens is- og havvarsler ved hjelp av de målingen som taes.

Ekstreme endringer skjer akkurat nå. Derfor var det Internasjonale polaråret perfekt plassert, rent tidsmessig. Det viktige nå er å utvikle denne kunnskapen for framtida og samle informasjonen slik at den kan bli tatt i bruk både av vanlige folk, politikere og av forskere i studier av jordas endringer, skriver NRKs Sylvi Inez Liljegren.