Hun storkoser seg med matematiske modeller, og har ikke noe imot å bli kalt nerd. Hun er alvorlig bekymret for hvilken verden våre etterkommere må leve i, og brenner for å dele sin kunnskap.

Oseanografen har reist land og strand rundt for å fortelle om klimaproblemene. Hun har sittet i FNs klimapanel. Nå er hun sterkt engasjert i Regjeringens nordområdesatsing.

Det glade studentliv

I oppveksten var ikke oslojenta Cecilie Mauritzen spesielt opptatt av hav eller klima.

Som barn var hun rett og slett genuint interessert i universitetet. Faren var revyforfatter og skrev mange Blindern-revyer. Hun vokste opp med et inntrykk av at studentlivet måtte være fantastisk. Det var underordnet hvilket fag hun skulle studere. Tilfeldigvis snublet hun over oseanografi.

– De fleste oseanografer har faktisk snublet inn i faget, for det er ikke så godt kjent. Interessen for klimaspørsmål kom heller ikke helt naturlig. Da jeg studerte oseanografi, snakket vi lite om dette. Det var noen eksotiske teorier om at endringene i havstrømmene kunne forårsake istider. Men de fleste trodde ikke på dem.

Mauritzen har alltid hatt sterk utferdstrang og har bodd mer enn 15 år i utlandet. Hun tok doktorgrad i USA og har forsket ved NASA og i Frankrike. Etter hvert bestemte hun seg for å flytte til Norge for å la barna vokse opp her.

Et menneskelig problem

Da hun kom hjem, ble hun valgt inn i FNs 4. klimapanel. Dette ble et vendepunkt. Hun kom inn blant verdens beste klimaforskere og jobbet beinhardt i flere år. Der fikk de stilt alle de dumme spørsmålene det er mulig å stille. De kunne drukne seg i klimaproblematikken.

 – I denne prosessen ble det mer og mer tydelig for meg hvor alvorlig situasjonen er, og at det ikke bare er etakademisk spørsmål lenger. Vi står overfor et menneskelig problem.

– Jeg forsto at jeg visste ting få kjenner til. Jeg ble også overbevist om at det er en borgerplikt å informere om dette. Vi realister er ikke de mest samfunnsinteresserte. Stort sett er vi nerder, sier Mauritzen lattermildt.

– Innenfor realfagene er det nærmest tabu å ha en samfunnsstemme. Kulturen er slik at du kun bør snakke om ditt eget fagfelt. Uttaler du deg om noe i samfunnet, står du i fare for å miste din faglige integritet.

– Egentlig er det enklest å ikke involvere seg, men jeg tror ikke det er riktig. Innenfor samfunnsfagene er kulturen en helt annen. Nå har mitt fag noe med samfunnet å gjøre, og da må vi ta del i samfunnsdebatten.

Lav temperatur om klima

Cecilie Mauritzen har ofte ytret seg om klimaproblematikk i aviskronikker og kommentarspalter. Hun skriver gjerne spissformulert og ikke typisk «akademisk». For et par år siden reiste Mauritzen og meteorolog Siri Kalvig på turné med foredraget «Himmel og Hav». Målet var å øke folks kunnskap om klimaproblematikken.

– Da jeg var ung og uerfaren, var hvert foredrag grusomt, men nå liker jeg det veldig godt. Under «Himmel og Hav»-turneen fikk vi folk i tale, og det ble ryddet opp i mange misforståelser. Jeg tror ikke det er så sterke fronter, men mest mangel på informasjon, sier Mauritzen.

I årets valgkamp ble Mauritzen bedt om å holde foredrag for Fremskrittspartiet i Lillesand. Hun forberedte seg ekstra godt, for hun forventet mange kritiske spørsmål. I stedet ble det et fredelig møte hvor tilhørerne satte pris på informasjonen. Dagen etter ble det omtalt i Lillesandposten med overskriften «Lav temperatur på FrPs klimamøte».

– For meg var dette en seier for formidling! Lav temperatur betydde at vi var enige om hovedspørsmålene.

Rovdrift

Når Cecilie Mauritzen begynner å snakke om klima, er det lett å skjønne hvorfor hun er en populær foredragsholder. Hun er oppriktig engasjert, en overbevisende fagperson med godt overblikk, og latteren sitter løst.

– Voldsomme økonomiske interesser står bak bagatelliseringen av klimaproblemene. Selv om vi mot alle odds klarer å takle klimagassutfordringene, har vi fortsatt et fundamentalt problem.

– Vi utvinner mer ressurser fra jorda enn vi tilfører. Vi driver rovdrift. Det spørs om vi klarer å stoppe dette. Man kan lett bli deprimert og motløs av denne tanken, sier hun stille.

Urovekkende risiko

Mauritzen mener få tør å forholde seg til worst case-scenarioer i klimasammenheng.

– Worst case-scenarioer benyttes ellers i samfunnet. Er det fem prosents risiko for at det er gift i maten, så stenges bedriften. Er det fem prosents risiko for at huset brenner ned, så blir forsikringen dyr.

– Det er fem prosents risiko for at vi får over 10 graders oppvarming, og det er urovekkende hvor lite søkelys det er på dette. Vi realister holder oss til ting vi er ganske sikre på, og da snakker vi om tre–fire graders oppvarming, sier Mauritzen.

– Jeg tror ikke samfunnet har tatt innover seg hvor annerledes klimarisikoen blir presentert i forhold til andre områder i samfunnet.

Begeistret for isødet

Som god oseanograf er Mauritzen glad i å dra på tokt. På kontoret hennes henger et stort bilde fra isødet i Arktis. På et drivende isflak skimtes en gruppe mennesker, og blant dem er Mauritzen.

Forskerne skulle teste instrumentene på isen, og var så opptatt av sitt arbeid at de ikke merket at isen sprakk opp rundt dem.

Mauritzen leder et Polaråret-prosjekt som bidrar til bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære.

 – Vi har utviklet nye måter å måle havstrømmer i Arktis på. Alt feltarbeidet er over, og nå er det bare masse morsom analyse som gjenstår.

Informasjon om havstrømmer og temperaturer tikker direkte fra Nordpolen-området og rett inn i Mauritzens PC i Forskningsparken. Dette har hun gledet seg til. Nå kan hun få opplysninger om havtemperaturer hele året, ikke bare fra den korte toktsesongen i september. Dette er hennes hjertebarn innenfor forskingen.

Jubel over fredsprisen

Naboen til det store isflakbildet på Mauritzens kontor er Alfred Nobel. Hans portrett pryder diplomet som viser at Cecilie Mauritzen og hele FNs klimapanel har fått Nobels fredspris.

– Det var helt utrolig! For alle som jobber med disse problemstillingene, var det en stor seier. Det var fantastisk å oppleve at problematikken vi har jobbet så mye med, ble sett.

– Dessverre er det et skille mellom oss som har fått være med, og de som ikke har fått denne sjansen. Mange fagfolk har ikke fått mulighet til å sette seg inn i klimaproblematikken. Inntil nylig har ikke klima vært særlig tydelig i utdanningene heller. Dette gjelder de fleste fag. Mange forskere kan derfor ikke så mye om klima.

Mauritzens studenter på Meteorologisk institutt er iallfall sikret grundig skolering i klimaproblematikken. Hun er kjent som en inspirerende veileder som følger studentene tett opp, selv om hun har aldri så mange jern i ilden. Døren hennes er alltid åpen for studenter som vil stikke innom.

Hev blikket

Mauritzen mener vi trenger stadig mer kunnskap om klimaendringene.

– Mye av forskningsmidlene går til teknologitiltak for å få ned utslippene. Dette er bra, men vi må ikke glemme at det fortsatt er stor uvisshet om hvordan klimaendringene vil arte seg rundt omkring i verden. Vi må heve blikket og ikke ha hovedfokus på konsekvensene for Norge, sier forskeren, som har mer sans for overblikk enn for detaljer.

– Klimaproblematikken er global. Norge bør bidra mer til forskning på hva som vil skje i landene som blir verre rammet enn Norge. Jeg tror vi går inn i en ny fase for klima- og Arktis-forskning.

– Det vil jobbes mye mer interdisiplinært. Ikke bare mellom realfag, men også mellom andre fag. Dette blir en helt ny måte å jobbe på. Der ligger fremtiden, avslutter Cecilie Mauritzen.

Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Bladet Forskning nr. 4.09, og på forskning.no