Den klassiske oppfatning av havstrømmene i Barentshavet er at Atlantisk vann som strømmer inn i vest bruker flere år på å kjøles og å bli mindre salt før det strømmer ut til Arktis og Norskehavet som tungt dypvann.

-Dette studiet viser at i det vestlige Barentshavet er dynamikken i disse strømmene annerledes. En stor del av vannet som kommer inn i Barentshavet i den sørlige delen av Bjørnøy-renna følger topografien og returnerer til Norskehavet via en mer direkte rute enn tidligere antatt, sier forfatter av artikkelen Øystein Skagseth.

Varmetransport til Arktis

Arbeidet er viktig for forståelsen av hvordan varmen som transporteres med havstrømmene fordeles på sin vei nordover. Atlanterhavsstrømmen deles i to vest i Barentshavet. En arm går vest av Svalbard, den andre går østover inn i Barentshavet. Delen av strømmen som går inn i Barentshavet, blir avkjølt til nær frysepunktet.

Den delen av strømmen som strømmer til Arktis vest av Svalbard, er varmere og kan dermed bidra til issmeltingen i Arktis. Den relative fordelingen av disse to grenene er derfor av stor betydning for den totale varmetransporten til Arktis. Et av hovedformålene med prosjektet er nettopp å øke forståelsen for hvilke prosesser som styrer delingen av strømmen. Dermed vi en bedre kunne vurdere konsekvenser av mulige klimaendringer.

Dette systemet er svært følsomt for variasjoner i de atmosfæriske drivkreftene.

-Spesielt lavtrykksbanene har stor betydning for dynamikken i vannmassene, sier Skagseth.

Nye målinger - ny kunnskap

Studiet er basert på historiske data som gir vannmasseegenskaper i kombinasjon med nyere strømmålingsdata. Analyse av observasjonene viser at Atlanterhavs-vannet i løpet av et halvt år en avkjøles 2.0-2.5°C ved varmetap til atmosfæren, og i tillegg er det en mindre innblanding av polart vann.

I sum gjør dette vannet tyngre, og det returnerer tilbake til Norskehavet som en bunnintensivert strøm sør for Bjørnøya. Resultatene av studiet har direkte relevans for forståelsen av klimaet og økosystemet i Barentshavet.