Sokkelskråningen og kontinentalsokkelen langs Nordøst-Grønland, fra Framstredet på ca 80 grader nord og sørover til ca. 74 grader nord, er et nøkkelområde når det gjelder forståelsen av Polhavets rolle i klimasystemet.
- Nitti prosent av all havis som forlater Polhavet strømmer ut gjennom dette området. Hele den transpolare driften, det vil si strømmen av havis over hele Polhavet, ender etter hvert opp her, forklarer tokleder Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.
Han og tjue andre forskere er på vei opp Grønlandskysten om bord i kystvaktens isbryter KV Svalbard. Toktet, som varer fra 17. april til 1. juni, er en del av Polarårprosjektet iAOOS og organiseres i samarbeid med Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole og Kystvakten. I tillegg deltar forskere fra forskjellige samarbeidende institusjoner i Norge og utlandet.
- Ved å måle faktorer som istykkelse, snøtykkelse og hvor mye solenergi isen i Framstredet reflekterer, får forskerne et innblikk i hvordan isen inne i selve Polhavet endrer seg etter hvert som den smelter, sier Hansen.
Det samme gjelder for havet og oseanografien. Forskerne lærer mer om hvordan temperatur og saltholdighet i Polhavet endrer seg gjennom å studere utstrømningen i Øst-Grønlandsstrømmen.
Motoren i Golfstrømmen
Studiet av havis og vannmasser med relativt lav saltholdighet som strømmer ut av Polhavet gjennom Framstredet, er en viktig del av toktet.
Dette ferske vannet vil etter hvert ende opp i Labrador- og Grønlandshavet og er en av komponentene som regulerer den thermohaline sirkulasjon, altså motoren i Golfstrømmen. Denne motoren fungerer ved at salt, kaldt og dermed tungt vann synker ned i havdypet i nord og strømmer sørover. I de øvre lagene av havet strømmer varmere vann inn fra sør. Kraften i denne motoren er med å bestemme klimautviklingen i Norge.
Ferskvann fra Grønland
I tillegg til å måle utstrømningen av havis og ferskvann fra Polhavet, vil forskerne måle hvor mye ferskvann som kommer fra de store breene på Nordøst-Grønland.
- Flere forskere rapporterer om økt avsmelting og generell tilbaketrekking av den store iskappen over Grønland, derfor er det viktig å vite hvor mye ferskvann disse isbreene tilfører havet. Et av målene til forskerne på dette toktet er å vurdere hvor mye av det søroverstrømmende ferskvannet som kommer fra denne avrenningen fra Grønland, sier Hansen.
Samler data
I seks uker skal forskerne samle informasjon om isen, havet og organismer som lever i det. Forskerne samler data med utstyr på isen, fra stasjoner etablert på drivisen samt fra helikopter. Ved hjelp av helikopteret kan de dekke et mye større geografisk område enn skipet alene klarer. Forskerne flyr til utvalgte målepunkter, lander på isen og foretar målinger på isen og i vannet.
Blant annet måler de temperatur og saltholdighet i alle vanndyp fra overflaten og ned, is- og snø-tykkelser, samt av vannets kjemiske egenskaper. Vannets kjemiske egenskaper forteller forskerne om ferskvannet kommer fra breene på Grønland, elver i Sibir, nedbør i Polhavet, smeltet havis eller rett og slett innstrømning fra det relativt ferske Stillehavet.
Prosjektet iAOOS-Norway som toktet er en del av, er et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole, Havforskningsinstuttet, Universitetet i Bergen og Universitetsstudiene på Svalbard.
