Det er mange som følger spent med på hva den nye glideren kan utrette, men det er forsker Frode Høydalsvik som har hovedansvaret for den moderne havfruen som ble sjøsatt med god hjelp fra Kystvakten i fjor sommer.

 – Foreløpig blir glideren styrt i samarbeid med vår partner ved University of Washington, forteller Frode. – Det tar tid å bli kjent med instrumentene, lære å programmere og manøvrere den. Men dataene strømmer inn, legger han til.

Les mer om Seaglider-eksperimentet

Bedre havvarsler

Sammenlignet med meteorologer som har god tilgang på ferske observasjoner fra atmosfæren, har oseanografene hatt lite data til rådighet. Det er både kostbart og krevende å foreta målinger i havet.

– Denne fjernstyrte roboten kan bety en liten revolusjon, sier Frode. – Ikke bare leverer den ulike typer informasjon, men i og med at dataene kommer nærmest i sann tid er observasjonene ferske nok til at de kan brukes i havvarslene. Dette er nytt og kan gi bedre prognoser.

Mange år med målinger

Glideren gikk først i øst-vest skytteltrafikk fra sokkelskråningen utenfor Helgelandskysten og ut i Norskehavet. Det var heller ikke tilfeldig.
– Fra værskipet Polarfronts posisjon på 66 grader N har vi verdens lengste serie med oseanografiske observasjoner, og i klimaforskningen er vi opptatt av målinger over tid, forklarer Frode.

Havets polarstorm 

– Da det etter fire måneder var tid for å skifte batteri og overhale glideren, bestemte vi oss for å sjøsette den ca 300 km lenger syd. I tillegg til overvåking av strømmen skal vi måle vinterstormenes effekt på vannmassene i Atlanterhavet. Glideren kan vise seg å bli et nyttig instrument i jakten på havets polarstorm.

Golfstrømmen

Havet og atmosfæren påvirker hverandre gjensidig, og havstrømmer er en svært viktig del av det store sirkulasjonssystemet. Den norske Atlanterhavsstrømmen består av varmt vann som strømmer mot Polhavet. Fordi strømmen avgir varme underveis, har vi et relativt mildt klima i Norge, vår nordlige beliggenhet tatt i betraktning.

Uante muligheter

 – Glideren vil gi helt nye muligheter til å følge med på utviklingen i havet i våre områder, mener Frode.

 – I  tillegg til måling av saltinnhold, temperatur og strømhastighet, vil vi blant annet registrere oksygeninnholdet i vannet som kan fortelle mye om helsen til havet. Det er installert optiske sensorer som kan brukes i marinbiologiske studier, og det jobbes kontinuerlig med utvikling av nye måleinstrumenter.

Avansert og robust

 – I forbindelse med det internasjonale Polaråret, ble det satset stort på å ta i bruk banebrytende teknologi som er egnet til bruk i arktiske strøk. Effektiv overvåkning av den norske Atlanterhavsstrømmen en del av et internasjonalt samarbeid om et omfattende varslingssystem, som skal observere, forstå og kvantifisere klimaforandringer i Arktis. Prosjektet heter iAOOS, og er ledet av min kollega Cecilie Mauritzen, avslutter Frode.