Siden siste utplassering i slutten av januar 2009, har ”Seaglider 160” operert i havområdet utenfor Mørekysten, og samlet informasjon om saltinnhold, temperatur og hastighet på havstrømmene.
- Under de første dykkene var det litt problemer med navigeringen, men etter hvert oppdaget man en software-feil som ble utbedret, sier Frode Høydalsvik som er ansvarlig for operasjonen.
- Etter at feilen ble fikset, har Seaglideren fungert strålende, uten behov for noe mer oppfølging enn en daglig rutinesjekk, fortsetter han.
Seaglider 160 er en nyere modell enn Seaglider 017, som tidligere var i drift mellom sokkelkanten utenfor Helgeland og værstasjonen Mike, som ligger et stykke ut i Norskehavet. Den nye Seaglideren har en batterilevetid på hele åtte måneder.
Kompletterer målingene
- Erfaringene så langt viser at Seaglideren fungerer best i dype havområder, og den gjør det mulig å hente inn data som ellers hadde vært umulig på grunn av vanskelige værforhold. Når det blir for grunt derimot, spesielt i forbindelse med sterk strøm, blir det vanskelig å manøvrere glideren, sier Høydalsvik.
Derfor er de nye glideroperasjonene lagt til Svinøysnittet, der Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet overvåker den Norske Atlanterhavsstrømmen med strømmålere og CTD-målinger fra skip. Strømmålerne som står på sokkelskråningen og nær sokkelkanten kan supplere målingene fra glideren. I den ytre delen av Den Atlantiske havstrømmen er derimot slike tradisjonelle målinger både dyre og vanskelige, på grunn av værforhold, avstander og strømmens kaotiske og ustabile natur. Men nettopp her fungerer glideren best, og kompletterer samtidig målingene.
Viktig for det globale klimaet
Svinøysnittet ligger plassert slik at det skjærer gjennom Den norske Atlanterhavsstrømmen, på et sted hvor hele strømmen ligger relativt nær norskekysten.
-Strømmen er ikke bare viktig for klimaet vårt i Norge, men også for utvekslingen av varme mellom sør og nord, og dermed for det globale klimaet. Strømmen og dens variasjon har også betydning for fiskebestanden, sier Høydalsvik.
Data fra glideren brukes til å beregne transporten av Atlantisk vann i Den norske Atlanterhavsstrømmen. I løpet av de innledende forsøkene har man gjort funn som tyder på at en ikke ubetydelig del av vanntransporten nordover foregår utenfor det tradisjonelle Svinøysnittet. Som en følge av dette har man nylig utvidet arbeidsområdet for glideren med 68 kilometer, for å sikre at en dekker Den norske Atlanterhavsstrømmen i sin vesentlighet.