Kunnskap om denne delen av arktiske økosystem er fortsatt mangelfull, og det har særlig vært mangel på observasjoner og data i perioden april og mai når produksjonen starter opp etter vinteren. Dette er en periode når isen forhindrer toktvirksomhet uten isbryter.
Hovedspørsmålene omfatter når produksjonen om våren starter, hvordan næringsforholdene er, hvilke planter og dyr som er mest aktive i overgangen mellom vinter og vår i havet, og hvordan energien (i form av karbon fra primærproduksjonen) fordeles mellom de organismene som lever i vannsøylen og de som lever på bunnen. Arktiske økosystem og biologiske prosesser påvirkes i stor grad av det fysiske miljøet, og is- og strømforhold er med på å bestemme veksten til mikroalgene, som utgjør næringsgrunnlaget for alt liv i havet her.
Vi har studert starten av algeoppblomstringen både langs en nord-sør-gradient fra 80 til 74°N gjennom 6 uker, og fem øst-vest gradienter fra iskanten, inn over sokkelskråningen og inn på Øst-Grønland-sokkelen. Det ble målt vekst, beiting og eksport av organisk materiale til dypet, og en rekke prøver fra ulike dyp i vannsøylen og av synkende materiale er samlet inn for mikroskopiske- og biogeokjemiske analyser. Det er for tidlig å si noe om de konkrete resultatene ettersom de fleste analyser gjøres i etterkant av toktet, men rekken av observasjoner og data gjør det mulig å tallfeste transport og fordeling av energi og karbon i denne delen av økosystemet.
Koplingen av biologiske data til informasjon om isdekke og havstrømmer danner videre grunnlaget for å forstå hvordan klima påvirker arktiske økosystem. Dataene vil være svært viktig for videre utvikling og kvalitetssikring av modeller som inkluderer biologisk produksjon i Arktis. Ettersom Framstredet er sensitivt for endringer i arktisk klima, er det viktig å videreføre observasjonene og målingene i dette området for å kartlegge og forstå hva som skyldes naturlig dynamikk, og hva som skyldes eventuelle klimarelaterte endringer.
Foreløpige resultater viste at den biologiske produksjonen og våroppblomstringen på og langs Øst-Grønlands-sokkelen var tett koplet til isforholdene. Alle observasjoner fra april viste svært lave algekonsentrasjoner. Økning i algebiomassen ble observert først på den sørligste stasjonen tidlig i mai (74°N). Mens betydelig vekst som resulterte i blomstring og overskudd av næring i sjøen og eksport til bunnfaunaen, ble observert først i slutten av mai lenger nord (77°N). De østligste stasjonene nær iskanten hadde generelt høyere algebiomasse enn områdene lenger inn i isen på tross av mye tynn is og åpne råker.
Mye dyreplankton med noe mat i tarmen tyder på at det er et stort beitepress på algene i denne tidlige fasen av vårblomstringen. Det indikerer at algeproduksjonen kan være godt i gang, men at beitepresset fra små krepsdyr hindrer en akkumulering av alger, og dermed forsinker blomstringen med høy algebiomasse.
De observerte endringene i isforhold - fra dominans av flerårsis til tynnere ettårs-is - øker lysinnstrålingen i sjøen og kan fremskynde oppstarten av algeoppblomstringa. Dette påvirker tidspunktet for økt næringstilgang for hele økosystemet knyttet til Øst-Grønland-sokkelen, fra dyreplankton og bunndyr til sjøfugl, fisk og marine pattedyr. Konsekvensene for de ulike organismene bestemmes av hvor fleksible de er i forhold til å kunne utnytte framskyndet tilgang på næring. Mangelen på tidligere observasjonsdata gjør det vanskelig å evaluere om en slik endring i oppstart av algeoppblomstringa er i ferd med å skje.