Prosjektet hadde tre delmål:

• Å overvåke havstrømmene inn og ut av Polhavet for å bedre forståelsen av disse viktige prosessene og deres rolle i det globale klimasystemet
• Å bidra til et komplett internasjonalt varslings- og overvåkningssystem for Arktis
• Å øke forståelsen  innen hav, sjøis, biologi og meteorologi i Arktis

Prosjektet pågikk i perioden 2006-2011 og var tverrfaglig. Forskere fra seks norske institusjoner var involvert (Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt, samt universitetene i Bergen, Tromsø og Svalbard).

Ny teknologi og mengder av data

I tillegg til videreføring av eksisterende målinger introduserte prosjektet ny og høyteknologisk instrumentering.

Les mer om teknologien og måleinstrumentene (pdf)

Blant annet ble det for første gang i Norge benyttet seaglidere, som er en slags undervannsrobot formet som en torpedo.

Les mer om seaglidere

Denne ”high-tech havfruen” rapporterer temperatur, saltholdighet og havstrømmer tilbake til forskerne over satellitt. Seagliderens kurs kan både forhåndsprogrammeres og fjernstyres, og den kan være ute flere måneder av gangen.

Det ble også gjennomført direkte observasjoner på havisen i Polhavet og i Framstredet, der brorparten av utvekslingen av is og vann mellom Polhavet og resten av verdenshavene foregår. Et svært fruktbart samarbeid med Kystvakta, der iAOOS-Norges forskere fikk reise med isbryteren KV Svalbard, resulterte i et vell av fysiske og biologiske data.

Raskere datastrømmer gir bedre hav- og isvarsler

Fornyelse av oseanografisk overvåkning dreier seg mye om å få tilgang til informasjon raskere. Tradisjonelt har man ventet både måneder og år på å få inn data, men med nye metoder og satellittkommunikasjon, som eksempelvis Seaglidere, er det stadig flere av dataseriene som tikker inn til forskere og operasjonelle sentre hver time.

I iAOOS-Norge har vi brukt de nye dataene på nye måter, og da spesielt som sanntids- eller nær-sanntidsstrøm. Her fulgte vi i varslingsmeteorologenes fotspor og forbedret hav- og isvarsler ved å bruke data fra havet under overflaten (vertikalprofiler av temperatur, saltholdighet, hastighet og trykk – oseanografenes svar på meteorologens radiosonde) i tillegg til satellittdata fra havoverflaten.

Meteorologisk institutt sitt modellbaserte varslingssystem integrerer observasjoner med kunnskap om fysiske lover for å lage en best mulig beskrivelse av dagens tilstand. På den måten kan man varsle hvilke endringer som vil skje de nærmeste dagene, på samme måte som man gjør for vær og vind.  I tillegg lagres slike datasett av “dagens tilstand” for å bygge opp lange tidsserier for å bedre forstå og overvåke endringer i klimaet i Arktis.

I løpet av prosjektet ble det også produsert et satellittbasert isdrift-datasett som gir bedre beskrivelser av drifthastighet og deformasjon av isdekket enn eldre datasett.

Forbedret datahåndtering

iAOOS var med på å sette standarden for datahåndtering under Polaråret. I løpet av prosjektperioden har vi knyttet sammen datahåndteringssystemene ved Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt på metadatanivå.

Dette systemet gjør det mye enklere å samarbeide på tvers av institusjonsgrenser (så vel som landegrenser). Mesteparten av prosjektdataene er innlevert, inkludert de mest kompliserte/atypiske datasettene, slik som seagliderdata og biologiske data. Dataene er åpent tilgjengelige i henhold til Polarårets datapolitikk.

Figur 1 : iAOOS-Norge-teamets visjon for nær-sanntids overvåkning av de Nordiske Hav og Polhavet

Foto: Sel (Klappmyss): Kit M. Kovacs & Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt, ARGO bøye: James Rennell Division, National Oceanography Centre, Southampton (NOCS), Seaglider: Applied Physics Laboratory, University of Washington, USA, ITP: Woods Hole Oceanographic Institution